Hopp til innholdet
Maxbo
  • Kampanje
  • MaxBonus
  • Alltid Lavpris
  • Prismatch
  • Tjenester og tilhengerutleie
  • Kundeservice
  • Tips og inspirasjon
  • Maxbo Proff
Tips og inspirasjon

Kom i gang med fuglemating

Med en fuglemater i hagen eller på balkongen får du besøk av kjøttmeis, blåmeis og dompap gjennom hele vinteren, og du hjelper dem gjennom den tøffeste tiden av året. Kom i gang med fuglemating er enklere enn mange tror. Her får du vite hva fuglene spiser, hvor materen bør henge, og hvordan du holder matestasjonen ren og trygg.

Kort fortalt

  • Når: Fra frosten og snøen kommer, til våren er godt i gang.
  • Hva: Solsikkefrø, meiseboller, usaltede peanøtter og frøblandinger.
  • Hvor: 1,5–2 meter over bakken, med busker et par meter unna.
  • Husk: Vask materen jevnlig, og ikke slutt brått midt på vinteren.

Hvorfor er fuglemating viktig om vinteren?

En liten meis veier rundt 15–20 gram og må spise store deler av dagen for å klare seg gjennom en kald vinternatt. Når bakken er dekket av snø og insektene er borte, blir naturlige matkilder vanskelige å finne.

En fuglemater gir fuglene et sted å fylle på energi raskt. For deg betyr det at du får fuglelivet tett på, ofte rett utenfor kjøkkenvinduet. Mange starter fuglemating for barnas skyld, men blir selv hekta på å følge med på hvem som kommer på besøk.

Når skal du begynne å mate fuglene?

Start når kulda setter inn for alvor, vanligvis i november, eller når den første snøen legger seg. Det er ingen ulempe å henge opp materen litt før, slik at fuglene oppdager den i god tid.

Har du først begynt, bør du holde matingen jevn. Fuglene venner seg til matestasjonen, og et brått stopp midt i en kuldeperiode kan gjøre det vanskelig for dem. Trapp heller gradvis ned utover våren, når insekter og frø er tilgjengelige igjen.

Hvilken fuglemat passer for hvilke fugler?

Ulike fugler har ulike preferanser. Med to eller tre typer mat får du besøk av flere arter.

  • Solsikkefrø: Det mest allsidige valget. Sorte solsikkefrø har høyt fettinnhold og er populære hos både meiser og finker. Skrelte frø gir mindre søl under materen.
  • Meiseboller og fettblokker: Gir mye energi på kalde dager og passer godt for meiser og spetter. Fjern alltid plastnettet før du henger dem opp, siden fugler kan sette føttene fast i det.
  • Usaltede peanøtter: Serveres i en nøttemater med netting eller gitter, slik at fuglene må hakke ut biter. Hele, løse peanøtter bør unngås om våren, fordi de kan sette seg fast i halsen på fugleunger.
  • Frøblandinger for villfugl: Gir variasjon og trekker til seg spurv, gulspurv og andre frøspisere. Velg blandinger med lite fyllstoff som hvete og mais.

Unngå brød, saltet mat, matrester og mat som har blitt mugne. Brød metter, men gir lite næring.

Hvor bør du plassere fuglemateren?

Plasseringen avgjør om fuglene føler seg trygge nok til å bruke materen. Heng den 1,5–2 meter over bakken, gjerne med busker eller trær et par meter unna. Da har fuglene et sted å søke ly, uten at katter kan gjemme seg rett ved materen.

Tenk også på vinduene. Plasser materen enten helt inntil vinduet (under en meter) eller godt unna, slik at fuglene ikke får fart nok til å skade seg hvis de flyr mot glasset.

Slik holder du fuglemateren ren

Hygiene er den delen av fuglemating mange glemmer. Der mange fugler samles, kan sykdom spre seg, og mugne frø er skadelige for fuglene.

  • Vask materen med varmt vann og en børste hver eller annenhver uke.
  • La den tørke helt før du fyller på igjen.
  • Fyll på litt om gangen, så maten ikke blir liggende lenge.
  • Rake bort skall og søl under materen jevnlig.

Ser du syke fugler, som pjuskete fugler som sitter stille og lar seg gå tett innpå, bør du ta en pause fra matingen i et par uker og vaske utstyret grundig.

Slik lager du fuglemat selv

Hjemmelaget fuglemat er et fint prosjekt å gjøre sammen med barna.

Oppskrift: hjemmelagde meiseboller

  • 1 del usaltet fett (kokosfett eller talg)
  • 1 del tørrstoff: solsikkefrø, havregryn og knuste, usaltede nøtter

Smelt fettet på lav varme, og rør inn tørrstoffet. Fyll blandingen i muffinsformer, kongler eller små kopper med en hyssing i midten. La det stivne kjølig før du henger det opp.

Ikke bruk smør, margarin eller stekefett. Disse inneholder salt eller blir for myke og smøreaktige for fuglenes fjær.

Ofte stilte spørsmål om fuglemating

Hva er best å mate fugler med?

Sorte solsikkefrø er det tryggeste førstevalget fordi de passer for flest arter. Supplér med meiseboller og usaltede peanøtter for å gi fuglene ekstra energi i kuldeperioder.

Kan havregryn brukes som fuglemat?

Ja, tørre og ukokte havregryn kan brukes, gjerne blandet inn i hjemmelaget fuglemat. Unngå kokt grøt, som blir klissete og kan fryse fast i fjærdrakten.

Hvilken fuglemat er best for småfugler?

Meiser og finker foretrekker solsikkefrø og meiseboller. Spurver og gulspurv liker frøblandinger, gjerne servert på brett eller bakken.

Er det lurt å mate fugler året rundt?

Det er vinteren fuglene trenger mest hjelp. Om sommeren finner de nok mat selv, og mating kan øke smittefaren der mange fugler samles. Fortsetter du om våren, unngå hele peanøtter og harde fettblokker.

Hvorfor kommer det ingen fugler til fuglemateren?

Det kan ta fra noen dager til et par uker før fuglene oppdager en ny mater. Sjekk at den henger lunt, nær skjul, og at maten er fersk.

Tiltrekker fuglemating rotter?

Søl under materen kan tiltrekke gnagere. Velg skrelte frø, bruk en mater med oppsamlingsbrett, og rydd bort rester jevnlig.

Klar for vinterens første gjester?

Med en mater, riktig fuglemat og en fast rutine for påfyll og vask er du godt i gang. Hos Maxbo finner du fuglematere, fuglemat og meiseboller [lenke til kategori], alt du trenger for å gjøre hagen til et vinterhjem for småfuglene.

Maxbo

  • MaxBonus
  • Om Maxbo
  • Butikker og åpningstider
  • Kampanjer!
  • Merker
  • Maxbo Proff

Tjenester

  • Tilhengerutleie
  • Verktøyutleie
  • Gratis rådgivning
  • Klikk & Hent
  • Hjemlevering

Tips og inspirasjon

  • Gjør det selv
  • YouTube
  • Facebook
  • Instagram

Informasjon

  • Kundeservice
  • Kjøpsbetingelser
  • Personvern
  • Åpenhetsloven
  • Cookies