En god dugnad handler om mer enn raker og søppelsekker. Med en tydelig plan, nok utstyr og noe godt å spise blir dugnaden en effektiv dag der dere får mye gjort og blir bedre kjent med naboene.
De fleste borettslag, sameier og velforeninger holder to dugnader i året. Vårdugnaden passer best når snøen er borte og bakken har tørket opp, gjerne i slutten av april eller i mai. Da fjerner dere strøsand, løv som ble liggende over vinteren og kvister som har knekt under snøen.
Høstdugnaden bør legges før frosten og de mørke ettermiddagene, vanligvis i september eller oktober. Vent til mesteparten av løvet har falt, men ikke så lenge at det fryser fast eller havner under snøen. Takrenner og sluk bør tømmes før kulda kommer, ellers kan vannet fryse og gjøre skade.
Send ut innkallingen 2–3 uker før, og en påminnelse et par dager i forkant. Skriv dato, klokkeslett, oppmøtested og hva folk bør ta med, for eksempel arbeidshansker og egen rake. I borettslag lønner det seg å henge opp en lapp i oppgangen i tillegg til e-post eller SMS, for ikke alle leser digitale meldinger.
Sett av tre til fire timer. Det er nok til de store jobbene, og kort nok til at folk orker å bli til slutt. Del deltakerne inn i lag med én ansvarlig per oppgave, så ingen står og venter på å få beskjed.
En dugnadsliste gjør det enkelt å fordele oppgaver og krysse av underveis. Det motiverer, og alle ser hva som gjenstår. Bruk listen under som utgangspunkt og tilpass den til uteområdet deres.
Print ut sjekkliste-mal og fyll inn oppgavene som må gjøres på dugnaden.
Mangel på utstyr er den vanligste grunnen til at folk står og venter. Regn med én rake eller kost per to deltakere, og ha minst to trillebårer i gang hvis det er mye løv.
Trenger dere en løvblåser eller vertikalskjærer bare én dag, kan det lønne seg å leie verktøyet i stedet for å kjøpe. Skal dere kjøpe, finner du råd om valg av løvblåser og løvsuger i guiden vår om å fjerne løv.
Dugnad er en av få anledninger der hele nabolaget er ute samtidig. Tenn grillen, sett frem kaffe og boller, og spill litt musikk mens dere jobber. En felles pause midtveis gir ny energi og er ofte det folk husker best.
Gi barna egne oppgaver som de klarer selv, som å plukke kvister, fylle sekker eller vaske lekeapparater. Da blir de med på laget i stedet for å gå i veien. Ta et før- og etterbilde av uteområdet, og send en takk til alle som deltok. Det gjør det lettere å samle folk neste gang.
Nei, dugnad er ulønnet arbeid. Gevinsten er indirekte: når beboerne gjør jobben selv, slipper borettslaget eller sameiet å kjøpe tjenesten, og det holder felleskostnadene nede.
Nei. Dugnad er frivillig, og ingen kan tvinges til å delta, verken i borettslag, sameier eller lag og foreninger. Mange opplever likevel en sosial forventning om å stille opp, og jo flere som deltar, desto mindre blir jobben for hver enkelt.
I borettslag og sameier handler dugnaden mest om uteområdene: rake løv, feie strøsand, klippe busker og vaske benker og lekeapparater. Mange bruker også dagen til å rydde fellesboder, male gjerder eller bygge noe nytt, som et sykkelskur eller plantekasser.
