Gjerder og stakitt

Gjerder og stakitt er både pene og praktiske som rammer rundt uterommet. Det finnes uttallige modeller og stiltyper å velge mellom. Bruk litt ekstra tid på å designe din egen hage eller terrasse, og gjør deg flid med monteringen, så vil du få livslang glede av din hage. Ønsker du en enklere løsning har MAXBO ferdige gjerde-elementer.

PLANLEGGING

Når du skal sette opp et gjerde rundt hagen eller tomten din, er det spesielt viktig å ta hensyn til naboene. Gjerdet ditt vil jo også bety noe for omgivelsene! Husk at et gjerde er en del av miljøet i nabolaget, og tenk helhet!
Tradisjonelt bygger vi ganske lave stakittgjerder, som primært skal ramme inn og avgrense tomten. I rekkehusbebyggelse, eller eneboliger som ligger i rekke eller helt tett, er det også vanlig å benytte høye gjerder for avskjerming av uterom og kjøkkenhager. Hva passer best hos deg?

ELEMENT-GJERDE

Hos MAXBO får du ferdige gjerde-elementer i flere størrelser og modeller. Ferdige gjerdeelementer monteres i hovedsaksom levegger, og er en rask og enkel måte å skaffe seg gjerde.

STOLPEFESTER

Skal du lage gjerdet selv, er det enkleste å slå gjerdestolper rett ned i bakken. Bruk da trykkimpregnerte gjerdestolper som er spisset på forhånd. Ofte er det lurt å grave hull for stolpen, og fylle rundt med stein som trykkes godt sammen,
for stabilitetens del. Enda bedre blir det om du lager et kryss av lekter som spikres fast i stolpen omtrent der spissingen begynner. På toppen i hullet, over steinene, fyller man på med betong.
En annen variant er å støpe påler ned i bakken. Slik går du fram: Grav hull der stolpene skal plasseres. I bunnen av hvert hull, som bør være ca. 60-80 cm dypt, skal det lages en liten bunnplate av betong. Et kraftig armeringsjern skal gå
gjennom hele pålen og godt ned i bunnplata. La gjerne bunnplata få stabilisere seg litt før forskalingen (bruk gjerne pappform, diameter 15-20 cm) settes på plass og fylles med betong.

Tips! Fyll gjerne jord inntil papprøret før du fyller i betong, da blir forskalingen stabil på en enkel måte. Stolpefester av kraftig platejern (f.eks. 6 x 40 mm) som settes ned i forskalingen, her skal stolpene skrus fast i neste omgang. Bruk trekloss(er) til å støtte opp stolpefestet, så det ikke flytter på seg mens betongen størkner. Papprøret vil råtne bort etter hvert, men om ønskelig kan du jo fjerne den delen som stikker opp over bakken når betongen har tørket skikkelig.

En lettvint metode er stolpesko, «Metpost», stålspisser i rustbeskyttet metall, som bare slås ned i bakken. Finnes i forskjellige dimensjoner.

BYGNINGSLOV OG FORSKRIFTER

Bygningsloven tillater gjerder opptil 80 cm i tomtegrensen. Er det ønskelig med et høyere gjerde, må man søke om tillatelse til dette. Kontakt teknisk etat i kommunen for detaljert informasjon. Et plankegjerde i direkte sammenheng
med huset kan være opptil 180 cm høyt, men må ikke rekke mer enn 3 m ut fra husveggen.
I tillegg skal det være minst 4.5 m fra tomtegrensen. Unntak kan finnes lokalt, og det er særlig vanlig med egne bestemmelser i rekkehusbebyggelse, f.eks. i borettslag. Husk alltid å undersøke gjeldende regelverk der du bor!

MATERIALVALG

Alle mål er her oppgitt i millimeter, når ikke noen annet er kommentert. Gjerdestolpene skal være trykkimpregnert (klasse A). Dimensjon avhenger av høyden på gjerdet og avstand mellom stolpene.
Eksempel: Ved stolpeavstand 1,8 m kan man benytte stolper i 73x73 når høyden ikke overstiger ca. 80 cm, og stolper i 98x98 ved gjerdehøyde fra 90 cm til 1.8 m. Velg trykkimpregnert klasse AB som liggende lekter for feste av stakitt. De liggende lektene må dimensjoneres etter avstanden mellom stolpene og etter høyden på gjerdet. Vanligvis er det tilstrekkelig med to liggende lekter. Man bruker gjerne lekter med én høvlet side. Husk å benytte minst varmforsinkede beslag og spiker.

Alle skårne ender på stolpene bør behandles med et trebeskyttelsesmiddel. Velg en overflatebehandling som er enkel å vedlikeholde. Tradisjonelt benyttes en heldekkende alkydmaling, men det kan være like greit å beise treverket. Beis er lettere å påføre enn maling, og finnes i alle fargevarianter.

TO STOLPER

Disse stolpekonstruksjonene kan benyttes til stakitt og plankegjerde der man ønsker et solid feste for de liggende lektene. På denne måten blir ikke lektende
liggende «utenpå» gjerdet, og det blir penere. På toppen av stolpene kan man avslutte med en dekkplate, utformet eller plassert slik at endeveden i stolpen beskyttes best mulig mot vann.

KONSTRUKSJON

Passelig avstand mellom stolpene er 1,5-2,0 m, avhengig av konstruksjon og dimensjoner. Sett først opp en rettesnor der gjerdet skal gå. Fordel avstanden jevnt på det aktuelle antall stolper, husk å ta hensyn til eventuell port. Bruk alltid vater når stolpene skal settes på plass, og begynn med de to stolpene i enden av gjerdet (eller to stolper med god avstand). Bruk rettesnor mellom disse (stram den godt!), slik at du er trygg på at stolpene står på linje. Stolpene merkes og kappes på toppen, bruk rettesnor her også. Husk å kappe litt skrått av hensyn til vannavrenning. La gjerdet følge profilen på marken.

Ved å felle de liggende lektene inn i stolpene, blir sammenføyningene både sterkere og penere. En annen måte er å la lektene gå fra stolpe til stolpe, og feste dem med beslag og spikre skrått i overkant. Bruk varmforsinket spiker i dimensjon 45x70-120.

GJERDE I SKRÅTERRENG

Det kan være vanskelig å konstruere et pent gjerde når underlaget skråner mye. Øverst vises et plankegjerde som suksessivt avtrappes horisontalt i overkant. Underkant kan enten følge bakken eller tilpasses en betongsokkel med faststøpte
stolpefester.

TO PORTER

Portene lages i samme dimensjon som gjerdet. Bruk store, solide beslag av varmforsinket platejern. For å avstive porten, brukes et bord på skrått, diagonalt mellom de liggende rammebordene. Skråbordet bør felles inn litt i de liggende
bordene, se tegning.

PEN OVERKANT

Stakittbordene her er 22x73-98. Hvert bord kan ha sin egen form, og man kan variere ved å sette dem sammen på ulike måter, til en pen og interessant
overkant. Det er også virkningsfullt å veksle mellom ulike bredder på stakittbordene, f eks mellom 48 og 73.

PLANKEGJERDE

Et plankegjerde rundt tomten beskytter både mot innsyn og støy. Inntil uteplassen gir det avskjerming, og blir en god levegg. I en høyde på 150 cm får man en god avskjerming uten å stenge helt for all utsikt. Et lavt plankegjerde i kombinasjon
med f.eks. prydbusker eller lave trær hindrer effektivt for mye innsyn i sommerhalvåret.
Et halvhøyt plankegjerde med pergola/overliggere på toppen gir også fin støtte for beplantning som kan vokse oppover langs gjerdet. Et høyt plankegjerde kan lett se kjedelig ut, særlig dersom det er ganske langt i tillegg til å være høyt. Dette kan
avhjelpes om man bryter litt med plank i ulike høyder, en port eller utskjæringer.
Tradisjonelt plankegjerde består av kledningsbord, gjerne dimensjon 19 eller 22x123-148.

DOBBELTSIDIG PLANKEGJERDE

Et dobbeltsidig plankegjerde ser likedan ut fra begge sider, man unngår en inn- og
en utside av gjerdet. Derfor passer det godt f eks når to naboer setter opp gjerde
sammen. Som levegg fungerer dette bedre enn å lage et helt tett plankegjerde. På toppen avsluttes plankegjerdet med et skråplassert trykkimpregnert vannbord. Blir stolpehøyden over 160 cm, bør man ha en ekstra liggende lekte. Skal plankegjerdet ha et hjørne, benyttes to stolper, hver av plassert 60 cm fra hjørnet, i stedet for en
stolpe i hjørnet.
På toppen legges et vannbord litt skrått. Vannbordet bør være trykkimpregnert (klasse AB), bruk et støttebord horisontalt under vannbordet. En mer forseggjort variant har låslist og avslutningsbord på toppen. Utsagningene gjøres med elektrisk stikksag.

Kilde: www.trefokus.no